I bought this book more than ten years ago, and while I have been flipping through it I haven't read it until now. When I bought it i was scared by the language - it seemed so complicated, and it was all in English and so long and all that! Ok, I was 19 and hadn't read any other books in English than Lord of the Flies (1st grade in HS) and Romeo and Juliet (actually I read most of it in Norwegian) - so 400 pages were perhaps a bit too much.
It's a good collection. Lots of different stories, some nice, some bad, som funny, some sad, and the style varies a lot. Some of them I wasn't able to finish due to their dull language, others made me want to read more by that author.
Another anthology - this time a collection of stories on feminism, written by young British women. I don't know UK politics and society, so none of them were known to me, but I suppose at least one of the authors is a Member of the Parliament in UK. Other stories came from young women, between 12 and 18, interviewed by peers in a youth media project. It was interesting to see the different views they had - from the naïve "I am a feminist, but I don't have to be as men and women are equal now" to a more radical stance. Also the author with a different view on Margareth Thatcher's meaning for feminism was interesting, I bet she received some criticism for that.
To me this book was just a collection of stories, but I suppose it may be more meaningful to readers who know the British society and its people better than I do.
Dette er ei sjølvbiografisk bok skrive av ein pakistansætta norsk journalist. Boka er ganske morosam, med eit skeivt blikk på det norske samfunnet og på den pakistanske sub-kulturen her. Språket er morosamt ("og gurimalla så bra norsk han skriv!" (han er jo berre født her)), men innimellom blir det litt knapt - smussomslaget stiller ein del spørsmål som eg føler boka ikkje gir svar på.
Årets fjerde antologi - denne gong skrive av eit knippe norske kvinner, omlag på min eigen alder. Dei skriv om kåtheit, kvar med si tolking av kordan ein skal skrive om det. Mange av bidraga er morosame og fine å lese, andre er meir ordinære. Anmeldarkorpset var vel litt blanda, men eg synes det var ei bra bok, verdt investeringa 8. mars :-)
Dette er ei samling kommentarartiklar Shabana Rehman har skrive i Dagbladet i 2002-2004. Artiklane som sådan er velskrivne og interessante, og mange av dei gjer seg godt i ei slik samling. Andre er skrive som svar eller kommentar til ei bestemt eller konkret hending, og hamnar ikkje berre i feil kontekst i ei slik samling - men heilt utanfor kontekst. Spesielt når Rehman berre refererer til namn på personar vert det meiningslaust - kven er denne Ole Nils Hansen, og kva har han sagt? Er han ein intellektuell litteraturprofessor, ein glattklipt nynazist, ein fotballtrenar, ein fyr ho har debattert med i Dagsrevyen?
I dag las eg om ei avis som hadde trykt ein jubileumsutgåve på 175-årsdagen sin, med faksimiler av heile avissider frå utvalde datoar gjennom historia. Og det fungerte etter sigande bra - artiklane gav ei brei nok framstilling av hendinga til at det gav meining (iallfall saman emd generell historiekunnskap), samstundes som dei gav eit historisk bilete av det. Denne antologien fungerer ikkje slik. Den samtidige konteksten er fråverande, og det er ikkje gjort noko for å få kommentarane til å kunne stå på eigne bein.